Nye tall viser at siden 1990 har prisen på kjøtt falt med 30 prosent (målt i 2010-kroner), mens prisen på grønnsaker har gått opp med 10 prosent. Kjøttforbruket pr innbygger har i samme periode økt med over 45 prosent. Norsk kjøttproduksjon satte ny rekord i 2009, med en økning på 11.800 tonn fra året før. Det ble slaktet 71 millioner kyllinger (7,7 mill. flere enn året før) og litt over 1,5 millioner griser (26.000 flere enn året før).

Dette er en utvikling det finnes mange gode grunner til å mislike, men helt kjapt kan man ramse opp 4 av de viktigste grunnene til å bremse og kanskje aller helst få ned verdens kjøttforbruk.

1. Frigjøring av jordbruksareal til mer effektiv matproduksjon.

Verdens befolkning er i økning, FN regner med at vi skal være ca 9 milliarder mennesker innen 2050. Det er et betydelig antall, og det krever betydelige mengder mat for å fø på alle disse menneskene.
Man får langt flere kalorier – og for mange matvarer langt mer protein og fett – ut av samme areal med vegetarisk mat. Jo mindre kjøtt vi spiser, jo lettere blir det derfor å skaffe nok mat til hele verdens befolkning, i dag og i framtiden.

2. Forhindring av avskoging, og beskyttelse av ville dyr og planter.

Fordi vegetarisk mat er mindre arealkrevende, gir mindre kjøtt mindre press på å utvide jordbruksarealet. Dermed blir mindre skog hogget, og færre savanner og våtmarker vil bli pløyd opp. Dermed beskytter man de ville dyrene, insektene og plantene der mot utryddelse.

Husk at 2010 er FNs internasjonale Naturmangfoldår!

3. Mindre kjøtt gir mindre forurensing.

Produksjon av animalsk mat står for 18 % av de globale klimagassutslippene, mer enn all veitransport til sammen. De største delene er lystgass fra fôrdyrkingen, metan (”raping”) fra drøvtyggere og CO2-utslipp fra hugging av skog til beite og fôrdyrking. CO2 fra fossil energi til kunstgjødselproduksjon, transport og foredling utgjør kun en mindre del. Kjøttproduksjon er også en betydelig kilde til vannforurensing, spesielt med nitrogen og fosfor (som kan gi algevekst og oksygensvinn i vannet), men også av sprøytemidler og sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Produksjon av vegetarisk mat forurenser langt mindre og produserer langt mindre klimagassutslipp enn animalsk mat, om en ser på mengden mat produsert kontra utslipp og forurensning.

4. Mindre kjøtt er bedre for dyrene.

Jo færre dyr som oppdrettes og slaktes, jo færre dyr blir utsatt for smerter og stress. Mindre kjøtt reduserer også matutgiftene, slik at du får råd til å kjøpe mer økologisk og dyrevennlig mat, som koster litt mer å produsere.
Men husk, økologisk trenger ikke nødvendigvis å bety god dyrevelferd – les mer her.

Så, hva gjør vi? Hvordan kan vi bidra?

En god start er å innføre en kjøttfri mandag.
FNs klimapanel har beregnet at en person som erstatter en kjøttrett i uka med en vegetarmiddag, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler.
Mer her og her.
Kjøttfri mandag på Facebook

Det er ikke vanskelig! En gjennomsnittlig nordmann forbruker drøyt 200 gram kjøtt om dagen. Det er omtrent en pakke med salami.

med vegetarisk hilsen

Jon / www.induplo.net

(Tall og fakta hentet fra nettsidene til Framtiden i våre hender, Grønn hverdag, SSB og Helsedirektoratet.)