Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen må representere noe av den mest trangsynte og inntollerange journalistikk vi kan finne i Norge. Min gode venn Øystein Meier har et innlegg med tittel: ”Er norske lokalavis redaktører udugelige?”. Innlegget er blitt godkjent som ikke ærekrenkende av Helgeland Arbeiderblad, Fremmover, Avisa Nordland, Lofotposten, Helgelandsbladet og avisa Nordlys i Troms. Pga. at han over lengre tid har vært nektet spalteplass i Rana Blad, så har han blogget under andre navn, inntil Kirsti Nielsen har nektet hanes alias-er å blogge. Det til tross for at blogge-navnene fikk innleggene inn i avisene nevnt ovenfor.Han tok da kontakt men RBs nettansvarlig Viktor Leeds Høgseth som lovet han medlemskap i Polarsirkelsonen hvis han blogget under fullt navn. Han plasserte innlegget om udugelige lokalavisredaktører i sonen og ble neste dag nektet medlemskap på ordre fra redaktør Kirsti Nielsen.
Årsaken til redaktør Kirsti Nielsens sensur hysteri synes å være at Meier har reist kritikk mot henne og hennes avis for å bedrive kameraderivirksomhet. Hennes journalistiske filosofi synes å være, i følge Meier, å ikke skrive negativt om pengemakta og deres annonsører, samt støttespillerne til pengemakta. Derfor er det heller ikke lov å komme med kritikk av pengemakta i RB og deres støttespillere. Dette gjøres bevist av redaktør Kirsti Nielsen og hennes profittbeviste aksjeeiere som ikke vil risikere at pengemakta starter opp sin egen avis og kanalisere sine annonsebudsjetter til den nye avisen. I tillegg til at hun er venn med pengemakta, så misbruker hun sin avismakt til å beskytte sine personlige venner. Øystein Meier tipset Rana Blad allerede i 2009 om at de burde undersøke forbindelsen mellom styreformann Steinar Høgås i Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S og hans venn Malvin Nielsen og firmaet Leonard Nielsen A/S og deres gullkantede entre på Svalbard. Ingenting skjedde. Når Hermansensaken begynte å rulle i mai så ringte Meier Rana Blad om at de burde finne ut mer om Høgås sin rolle i dette. Blant annet så burde de finne ut om Høgås begikk svik mot eierne av SNSK A/S da han ikke foretok undersøkelser da en blakk Hermansen kom og ville betale 100 millioner for 51% av aksjene. Han viste ikke på det tidspunkt at familien Nielsen og Høgås hadde private relasjoner. Resultatet ble at Redaktør Kirsti Nielsen sender ut sin fotografjournalist, og losjevenn av Høgås, for å bedrive undersøkende journalistikk. Det hele endte selvsagt opp som en parodi. Høgås ble ikke stilt et eneste kritisk spørsmål. Derimot så fikk han uimotsagt fortalt hvor flink Hermansen hadde vært som direktør på Svalbard og at uten ham så ville det ikke vært kulldrift på Svalbard. Her skulle selvsagt journalisten spurt Høgås om ikke enhver med litt kjennskap til gruvedrift ville ha lyktes når prisen på det gruven produserer, 9 dobler seg i pris, stiger fra 20$ tonnet til 180$. Journalisten skulle selvsagt ha spurt Høgås om hans passivitet knyttet til Hermansensaken skyltes at han var mer lojal mot privatiseringsprogrammet til Høyre enn han var mot den norske stat som hadde betrodd ham mot god betaling å ivareta den samme stats interesser. Om fotografen hadde spurt så er jeg overbevist om at den litt stormannsgale redaktør Kirsti Nielsen ville ha stoppet det. Rent psykologisk/sosiologisk så lar det seg forstå. Snobbete mennesker ønsker aldri at noen i deres gruppetilhørighet skal bidra med noe som er med på å svekke gruppens omdømme utad. I den engelske komedie serien ”Høg på pæra” er fenomenet ypperlig tatt på kornet. At hun konsekvent ikke har vært villig til å skrive om hvorledes Øyjord og Ånes A/S klarte å tilsnike seg kontroll over statens fallrettigheter i Nordland uten anbudsinnbydelse skyldes familiære foretnings/vennskaps bånd i redaktørens familie. De pengemessige verdier kontrollen med statens fallrettigheter beløper seg til, får Robert Hermansens kontrakter på Svalbard til å virke små. Når man ønsker å avsløre slik humbug så blir man utestengt i fra avisens åpne sider av ei innbilsk avisredaktrise med en forståelse av Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten omtrent som en redaktør for en russeavis. Det skapes et demokratisk problem at redaktør Kirsti Nielsen missbruker sin avis til å favorisere de rike og privilegerte i samfunnet.

Vennlig hilsen Carl Otto Neppelberg
Sympatisør og støttespiller for Samfunnspartiet.